Magnhild Pedersdatter KRAFT ^16,68

  General Notes:

Såvidt jeg kan se i mine papirer, så var Magnhild Pedersdatter
Kraft (gift Plate) f ca 1670, tremenning med prestekona på
Ringerike Anna
Colbjørnsdatter (gift Ramus) f. 1665.
Magnhilds mor Kirsten Jensdatter Kraft (Leuthen) var søskenbarn
med Johanne
(Anna) Jakobsdatter Bie Kraft f. 1645, gift med Colbjørn
Torstensen
(Arneberg).
Kirstens og Johannes felles bestefar var magister og rektor
Hans Kraft f.
ca. 1565 København. Han var gift med Sophie Christopherdatter
Knoph f 1573.
Hovedkilde: Grjotheim: Slekten Knoph / Knoff.
Vennlig hilsen Bjarne Logstein, Moss.

  Research Notes:

Fra www.finborud.net/trond:

Magnhild Pedersdatter Leuthen Kraft giftet seg med Johan Berendtsen Plate 16/12 1657-4 /5 1719
Magnhilds aner er beskrevet på disse 2 sidene. Denne side viser farssiden, en annen side viser morssiden,
se nedenfor.


Magnhild Pedersdatter Leuthen Kraft
Peder Evensøn Kraft 1643 Kirsten Jensdatter Kraft
Eivind Baardsøn 1607 Magnhild Lauritzdatter Stub


Baard Nilssøn 1572 Elline Lauritzdatter Stabel Lauritz Kjeldsen Stub Margrethe Hansdatter
Nils Tjøstelsøn Lauritz Stabel NN NN
Tjøstel Nilssøn Bastian Stabel

Peder Evensen Leuten født 1643 og Kirsten Jensdatter Kraft død 1696
Johan B. Plates svigerfar var Peder Evensen Leuten ( Lauthen) (egentlig Løten, prestene tok ofte navn etter det sted de kom fra) .
Peder ble født i 1643 i Løten. Han giftet seg en gang før 1670, muligens i Enebakk med Kirsten Jensdatter Kraft. Etter at Kirsten døde i 1696 i Enebakk giftet han seg med Ragnhild Welt. Med Kirsten fikk han Magnhild Pedersdatter Kraft, Even Pedersøn Kraft og Abigael Pedersdatter Kraft.
Peder Leuten var sokneprest i Enebakk fra 1671 til 1704 da han døde. Han hadde dårlig helse og fikk
Johan Berendtsen Plate som personell kapellan i 1683. Johan giftet seg med Peders datter Magnhild og ble slik hans svigersønn.
Herr Peder eide gårder i Enebakk og Løten han eide også gården Ødeby på Enebaknesset fra 1697 til 1703 ( da solgte han den til Holm Svendsen Ekeberg). Han giftet seg med Ragnhild Welt etter at Kirsten døde. Ragnhild ble gravlagt 16. september 1728, 71 år gammel.
Herr Peder døde 1704 i Enebakk. Ragnhild hans kone i andre ekteskap døde i 1728 og ble gravlagt 16/9 samme år.

Magnhild Pedersdatter Leuthen Krafts anetavle på morsiden.


Bildet viser Peder Evensen Leuten
sin underskrift på et dokument fra 1697.


Even Baardsen (Eivind Baardsøn ”Asloensis”) og Magnhild Lauritzdatter Stub
Peder Evensen Leutens far var Even Baardsen som var prest i Løten. Even var sønn av Baard Nielssen
presten Even Baardsen også kalt Eivind Baardsøn ”Asloensis” ble født 1607 i Oslo. Han ble gift ca 1640
med Magnhild Lauritzdatter Stub. De var foreldre til Peder Evensen Kraft, Margrethe Evensdatter Leuten, og Lars Leuten.
På sørveggen av Løten kirke henger et epitafium (en tekst til ære for døde, normalt skrevet på en gravstein eller plakett) fra ca. 1670 over Even Baardsen, som var sogneprest i Løten. Han ble kapellan i 1634 og var Sogneprest i Løten 1636-1667. Epitafiumet var bekostet av sønnen Peder.
Magnhild Lauritzdatter Stub døde ca 1667-1668 i alle fall før 1670. Hun ble gift 3 ganger.
Først med Eivind Baardsen ”Asloensis” ca 1640. Etter hans død på ny gift
med Peder Svendsen Leuten og etter hans død med Jens Christophersen Kraft.
Magnhild Lauritzdatter Stubs foreldre er Lauritz Kjeldsen Stub gift med Margrethe Hansdatter .
Senere i 1597 ble Margrethe gift med John Olufsen.

Baard Nielssen og Eline Lauritzdatter Stabel
Baard Nielssen ble født 1572 i Oslo. Han giftet seg med Eline Lauritzdatter, de hadde 13 barn, blandt dem Eivind Baardsøn, Lauritz og Siri.
Baard Nielssen var Tolvprest i Oslo Domkirke inntil 1603. Sogneprest i Biri fra 1603. Han døde 3. februar 1635 på Biri.
Herr Baards far var Niels Tjøstelsen som døde før 1613. Hans far var Tjøstel Nilssen født 1550 i Gran. Barn av ham var Niels og Karen.
Om Eline står skrevet i bygdeboka at hun ble født 1576 i Biri? Foreldre er usikre, muligens Stabel. I slektsboken "Stabel-Stabell er koblingen mellom Baard Nielsen og Stabelslekten beskrevet som sikker. Og anetavlen bakover blir da som følger.:


Lauritz Stabel
Han er den eldste av de "Bastiansønnene". Han er far til Eline Lauritzdatter.


Den "ukjente Bastian Stabel"
Han antaes være født ca 1570. og er høyst sannsynlig Hans Stabels eldste sønn.

Den "ukjente Bastian Stabel" er far av de 5 Bastiansønner som Castberg Stabel omtaler som stamfedre til de 5 familiegrener som han skriver om i boka "Stabel-Stabell".

Sønnene er 1) Lauritz som er leddet til den slektsgren som blir omtalt her via datteren Eline Lauritzdatter.

2)Fridrich er sansynligvis han som ble behandlet av Mats Badskær og som døde av sine sår (se nedenunder) uten kjente barn.

3) Anders Stabel som ble gift og fikk barn (se slektsboken. han var skriver eller foged
hos Høvedsmannen på Akershus Peder Hanssøn Litle. Det antaes at han døde uten livsarvinger.

4 og 5) Resten av familiekrøniken og etterkommerne står omtalt i nevnte familiebok og faller utenfor vår familie.


Hans Stabel
Hans Stabel er sannsynligvis født ca 1534 og død kort etter 02.08.1585. Om han ble gift og fikk barn vet man ikke med sikkerhet men det blir antatt at den "ukjente Bastian Stabel" er Hans sin eldste sønn.

Hans Stabel nevnes 25.10.1561som ridefoged hos Peder Bild idet han innkasserte skatt av en bonde i Svartdal i Telemarken

09.051567 nevnes han igjen sammen med Erik Kiil og Niels Krabbe som sammen med 30 mann kom fra Trondheim til Bergen "rømt fra de svenske" De hadde muligens vært med i nordmennenes angrep i Herjedalen høsten 1566. 23. juni nevnes han i Niels Stubs opptegnelser fra Oslo Lagting 1572-80. >Her står det "Hans Stabel skal betale Mats Batskær,huis peninge hans broder Fridrich var honum skildug." Fridrich var altså behandlet, for en skade sannsyligvis, av Mads Batskær (Batskær=barteskjærer? datidens barberere var også kirurger.) og kort tid etter avgått ved døden, siden broderen Hans skulle betale regningen. Kanskje hadde han blitt skadet i svenskenes angrep i Viken i mars 1570?

I 1584 deltok Hans Stabel i et bryllup på gården Høfre i Øier. Av en eller annen grunn drepte han her sognets prest herr Peder Gram. Før saken kom opp i Herredagen fikk han syv menn til å garantere for seg at han ikke skulle flykte og møte for retten når han ble stevnet etter loven. Denne garanti skulle dog ikke gjelde lenger enn til han av øvrigheten kunne få "Kongens Dag" som betyr at han skulle forbli uantastet av enhver inntil saken var lovlig pådømt.

Hans Stabel rømte likevel og han ble hjulpet til det av Kristoffer Ousby fra Ringsaker. Kristoffer Ousby ble innstevnet for dette og ble pålagt bøter på 8 Ørtuger og 13 Pennige samt gi Knud Hoven ( den av garantistene som hadde stevnet Kristoffer) godtgjørelse for kosten på reisen.

Folkesagnet forteller at under bryllupet på Høfre lot Hans Stabel " trommene gå" inne i bryllupsstuen. Herr Peder holdt ikke ut støyen og klaget at han "ikke kunne tåle det i sit Hoved." Han ble derfor hugget i hodet av underoffiser Hans Stabel.

Herr Peder døde straks han kom hjem. Drapsmannen rømte til Sverige, fogden reiste etter ham men da han kom til Sverige var drapsmannen død.

Johan Herman Wessel skrev et gravskrift med denne historien som inspirasjon.


Her Ligger Lieut`nant Stabel

O vee, heel miserabel

I Veiret med sin Snabel,

Og er ei nu capabel

At bruge meer sin Sabel,

Som var ham mest aimabel

Næst Brændeviin og Fabel.


Bastian Stapel

Antagelig født kort etter 1500. Han nevnes som skriver på Aalholm slott på Laaland i 1524. Der var Otto Holgerssøn Rosenkrantz lensherre fra 1523 til 1525. I 1529 nevnes også som skriver men nå under Jørgen van der Wisch. Han kalles nå for Sebastian. Det tyder på at han er studert.

I et tingsvitne fra 1557 kalles han amtsskriver og i 1564 for hospitalforstander. Han døde mellom 1564 og 1567.

Han og hans hustru Anna er begravet i Mariakirken i Haderslev.


Hans Stapel

Rådmann i Haderslev 1507, født ca 1470, død før 1540

I et dokument i en arvesak mellom Hans og hans moster Christina Wolff fremgår det at foreldrene til Hans var bosatt i Haderslev. Hans segl finnes under et dokament datert november 1507.

På Haderslevhus residerte hertug Fredrik den 1. og det ser ut til at Hans har skaffet seg gode forbindelser

på slottet og blant adelen i området. Det kan vi regne med siden sønnene oppnår viktige og betydelige stillinger. 3 sønner ble fogder for slekten Rosenkrantz og den fjerde sønnen fogd for Peter Hanssøn Litle (ell. Basse)

Hans enke Ingeborg opptok i 1540 et lån på125 Mrk. Lub .hos Marianerne mot pant i sitt hus på hjørnet av Torvet og Lavgade.

Hans Stapels stempel Hans hadde minst fire sønner. Bastian som er bindeleddet til vår slekt er en av dem


Koblingene videre ser ut til å være teorier som mangler sikre dokumentkoblinger.


Henrik(???)

Her mangler det et slektsledd. Bilgrav har gjort gjetninger. Antagelsen er at Hans har hatt en sønn ved navn Henrik som var født ca 1430 og som i ung alder dro til Haderslev og ble gift der. Sansynligvis er han blitt sendt dit av sin far for å opprette og utvide familiens handelshus dit.

Hans vam Stapel I et dokument datert 25.06.1443 fra rådet i Danzig til Lybek nevnes han blant de borgere som har fått økonomisk tap

"durch stadtische Auslieger" Hvis en ut fra dette dokument anslår hans fødselsår til 1400 kan det passe at Hans er Henriks sønn.


NN Stapel Hans?

Teori:

Hans Stapel. Hans sin far kan være conrad eller gerhard, conrad kan være eldre bror. Hans nevnes den 25.11.1328 som verge for Gerhard van Attendorns barn. 13.04.1335 nevnes en "Johanne dicto Stapel" som vitne i en sak i Lybek. (???)


Conrad Stapel sin far er Gerhard se skrivet hos Gerhard.
Født ca 1270

Gerhard Stapel muligens sønn av Hans Stapel
Gerhard Stape:l Muligens sønnav Hans. Gerhard Stapel nevnes sammen med sin sønn Conrad i et dokument datert 13.07.1290 av borgemesteren i Brygge i Flanderen. I dokumentet står det "Jeg har betalt Conrad, Gerhard Stapels sønn, 100 mark i rent sølv." Hvis sønnen er ca 20 år på dette tidspunkt er han født ca 1270 og faren født ca 1240


Hans Stapel

Den danske slektshistoriker K. A. Bilgrav har en teori om at slekten stammer fra Hans Stapel fra byen Stapel i nåværende stapelholm mellom Ejderen og Trene ca 25 km sydvest for byen Slesvig.

Han nevnes 25.02.1259 i en fortegnelse over personer som er blitt anerkjente som borgere i Lybek.

Han er antatt født ca 1215. Muligens har han drevet kjøpmannshandel i Lybek


Spørsmålet er naturligvis hvordan har Eline kommet seg fra Haderslev til Biri?

Referanser:
Enebakk bygdebok bind 2 utgitt av Enebakk kommune 1984.
Familieutskrift for "plateslekten"
Castberg, A. St.: "Slekten Stabel-Stabell, 1200-1950" (Mallingske, Oslo, 1955)"

hjemmesiden 3 ganger w. nermo. org/slekt .
Bygdebok for Løten
Bygdebok for Biri

Hjem

Magnhild married Johan Berendtsen PLATT, son of Stadskaptein og gullsmed Berendt Johansen PLATT and Anne Christophersdatter LANG, in 1686. (Johan Berendtsen PLATT was born on 16 Dec 1657 in Enebakk, Norway and died on 4 May 1719 in Enebakk, Norway.)