Thure Olufson HUMMER ⁸

  General Notes:

Kannik og prost i Hamar. Sogneprest og rektor i Romedal.

Ø Hummer, Thure Olufsen magister

????: sogneprest Romedal
1565: Kannik, Hamar.

1548: Thure Olufsen Hummer forfattet et latinsk sørgedikt over sin morbror mag. Torbjørn Olasønns hustru Ingerid Pedersdatter, død 1548. Dette ble senere trykt under hans studieopphold i Rostock (1557-63). Se oversettelse under.

1572: Mester Thure Hummer, kannik udi Hamer Domkirke fik brev på det Vicarie, som ligger til St. Nicolai Altar udi forne Hamer Domkirke og som hr. borde på Stange nu er undt og forlenet, dersom han overlever Hr. Bordes død.
Fredriksborg 17.4.1572.[1]

1572: Mester Thure Hummer, kannik Hamar domkirke fik ekspektanse på St. Jørgen Altar som ligger til Hamar Domk. hvis han overlever Mester Thorbjørn som det nu i verge har.[2]

1572: Mester Thure skal gi Poul skriver al den landskyld som han rester av den halve ødegård Olsberg efterdi Mester Thure byxler al jorden bort og kendis sig for den bestemand i jorden.[3]

1575: Se notat under hr. Hans Pedersen, sogneprest Norderhov.

juni 1578: mester Thure skal beholde Fossen i Eidsvold sogn som Anders Kagevoll talet ham til om, thi mester Thure lagde brev frem lydende at det har ligget under biskopstolen i bisp Karls tid i Hammer.[4]

1582: et vidnebrev, udgivet af Kiell Torgerson, Sogneprest i Romedal, og Christopher Foedt, fordum Fogidt paa Hedemarken, sier at Anno 1582 solgte Erlig og Velbyrdig Mand Mest. Ture humer, Canich i Hamer, til Hr. Niels Krabbe, paa Louthen, 1 Hudt skyld i Solberg, huorfor han gav atten gamle Daller, at nyde saa længe han og hans Hustrue levede.[5]

Andre opplysninger:
Norske Rigsregistranter I 455, II 599.
NST IX s. 294 og plansje s. 295
Ehrencron-Müller IV s 176f
Hofmeister, Adolph: Die Matrikel der Universität Rostock 1899, side 135.
Bang, A.C.: Den Norske Kirkes Geistlighed, Christiania 1897, side 145-47.
Rørdam, Holger F.: Klaus Christoffer en Lyskanders Levnad, samt hans Bog om Danske Skribenter. København 1868, side 305.

Oversettelse av Ture Hummers sørgedikt over Torbjørn Olavsøn Skaktavls kone:

Sørgedikt til graven til den fromme og hederlige matrone Ingerid Petersdatter, ektefellen til mester Torbjørn Olavssønn nordmann, kannik i Hamar og Guds ords oppriktige forkynner i Toten kirke, hun som døde 29. november år 1548.
I denne sarkofag skjules det kalde liket til den gode og kyndige matrone Ingerid.
Hun var et lysende avkom etter den fremstående Peter, og hadde sitt adelige opphav i et nordlandsk hus.
Fra spede år erkjente hun Kristus som frelser, og det gjør henne verdig til å besynges med vår sangs ordlyd.
Hun holdt samvittighetsfullt sengens felles overenskomst, og kan med rette kalles en ny Penelope.
Med sømmelig oppriktighet styrte hun tungens og tankens oppgave, og lyste med sitt kvinnelige sinn.
Rettsindig dyrket hun sin fromme ektemann med et oppriktig hjerte, og ga ham kjært bevis for sengefelleskapet.
Fire barn som med sitt støv er forenet med moren, og søker mot himmelen mens ordet logos lyder.
Da hun fullførte sitt femte lustrum undergikk hun sin skjebne på den tid da brått de vakre liljene faller.
Men fordi hun favnet Kristus med en sann fromhets kjærlighet, lever hun, Kristus, ved ditt blod.
Og nå som hun er tatt imot i Guds nærvær, erkjenner hun engleskarens hellige trossetninger.
Lærde Torbjørn, tro du dette med fast hjerte, og det vil være en mild trøst for din lengsel.
Her ligger ved siden en fremstående pryd og et speil for piker, jomfru Dorothea som også var Guds gave.
Det var skjebnebestemt, det krevet blodets orden: én dag røvet med seg kjære slektninger.
En dag røvet begge og senket dem i mørket, og en dag skal gi de gjenoppstande tilbake til stjernene.
Ture Olavssønn Hummer F.

[1] Norske Rigsregistranter (NRR) II 18
[2] NRR II 30
[3] NSO 5
[4] NSO 177
[5] G. Schønings Reise gjennom Hedemarken 1775 side 63

Thure married Karen SEVALDSDATTER, daughter of Sevald Mogensson GYLDENÅR and Unknown. (Karen SEVALDSDATTER was born in 1540 and died in 1612.)