Alv Lauritsen KJONERUD
Gårdbruker Gulbrand Alvsøn TODDERUD
Birgitte Johannesdatter TODDERUD
General-major Peder Gulbrandsen VON TODDERUD
(1691-1772)

 

Family Links

Spouses/Children:
Maren Olsdatter MOSS

General-major Peder Gulbrandsen VON TODDERUD 1

  • Born: 17 Jul 1691, Todderud, Stange, Hedmark, Norway
  • Marriage: Maren Olsdatter MOSS in 1720
  • Died: 30 May 1772, Aaker Gård, Vang, Hedmark, Norway aged 80
picture

bullet  General Notes:

Da Peders far måtte selge gården Todderud i Stange, Hedmark,Norge (g.nr.3.b.nr.1) da Peder var 12 år hadde han allerede vist seg å være en særpreget og begavet ungdom med en usedvanlig arbeidsvilje og arbeidsevne. Slik begynte han hos assessor Blichfeldt i Christiania som tjener og yngste betjent, og her lærte han også korekt opptreden og fikk trening i lesing og skriving. Etter disse to årene var han fra 1705 - 1707 hjemme hos sine foreldre som da var bosatt i Vang, og disse to årene nyttet han til å skaffe seg mere undervisning og kunnskaper. Han fikk privat undervisning hos sognepresten i Vang og tilegnet seg som han selv sier mange gode og nyttige kunnskaper. ( Det sies også at det i Hedmark var tradisjon for at når kongen dro forbi ble smågutter tatt med og kom således til Christiania og militærebasen, så dette kan ha vært tilfellet med Peder.
Allerede i 1707, ikke fillt 17 år gammel søkte han på nytt tjeneste og denne gang som opp-passer og menig nasjonalsoldat hos major ved De Smaalehnske Dragoner; major Fiant (Fien?). Majoren satte han høyt og sørget for at han allerede den 15. august 1708 ble utnevnt til korporal og under 19. august 1709 til sjersjant ved et kompani av Sehestedts Dragonregiment, og deretter kom han som aktiv underoffiser meg tidlig med i krigen mot Carl de XII; Den store nordiske krig. I 1716 fikk han sekondlæyentnants grad og belv overførst til Smaalenske Infanteriregiment og var stadig deltager i feltopperaskonene mot svenskene. I 1716 blev han beordret til vaktmesterløytnat i Fredrikstad, og ledet som sådan angrepet mor de store svenske forrådsmagasier ved Moss. Angerepet blev meget heldig gjennomført; magasinene blev brendt og ødelagt og en stor del av de svenske forrådene blev erobret av de norske tropper. Hele dette angrepet ble til stor skade for de svenske tropper og hele det i 1716 planlagte feltog i Norge. I den siste fasen av kampen den 23. april 1716 ble Peder G. Todderud alvorlig såret og blev for en tid udyktig i aktiv felttjeneste. Da han atter på ettersommeren 1716 kunne melde seg til aktiv tjeneste blev han utnevnt til virkelig permierløyntnant og blev beordret som adjutant til genral Lützowz stab, hvor han kort etter fikk kommando stilling som kompanisjef for det ny oppstillede Laurvigske Kompani under oberst v. Kraghs overkommando.
Under den siste periode i felttoget ble P. Todderud den 24. juli 1716 utnevnt til adjutant ved general Lützows stab med kapteins rang. Underhele sin deltagelse i felttoget mot Carl XII - den store nordiske krigen 1711-1719- første Pder Todderud meget omhyggelige militær dagbøker hvor han beretter om felttogets gang og alle små og store begiventheter han deltok i. Disse Todderuds dagbøker fra krigen er velkjent og foreligger forlengst trykt i Vitenskabslekabets skrifter fra 1897. De som er nærmere interessert i krigsbegivenhetene under Carl XIIs felttog i Norge kan derfor henvises til disse.
Den 5. august 1719 belv Todderud utnevnt til kompanisjef med kapteins grad ved det Eidsvoldske Kompani av 2. Oplandske Infanteriregiment med standkvarter på Eidsvoll, hvor han omtrent samtidig overtog bruken av den Christiania bispestol beneficerede eiendom Østre Tønsager. Allerede dengang han blev kaptein hadde Peder Todderud gjennomgått en enestående militær karriere. Han hadde tjent seg opp fra menig soldat og sersjant til kaptein go kompanisjef, ene og alene på grunn av siene militære fortjenester. Senere gikk han som bekjent langt videre og ble generalmajor, fikk adelskap og adelig setegård. Han var også høyt ansett som offiser i hærens overkommando både av general Lützow og den norske feltmarskalt general Arold. Dette var begge herrer som så helt bort fra tidens snobberi, som krevet fremstormende familieforbindelser, full akademisk militær utdannelse og helt en kjent og fornem farsslekt for at de yngre krefter skulle kunne nyde avansement som offiser. Begge de overnevnte herrer la en langt større vekt på dyktige unge menn, hvis klokskap, tapperhet og krigsdyktighet de kjente fra felttogene.
Sjefene for 2. Oplandske Infanteriregiment oberst P.C. Rye og oberst K.G. Sehested uttaler i sine konduitelister fra 1738 og 1745, at kaptein og senere oberstløyntnant Peder Todderud er av høy statur med et godt exterieur, oppfører seg vel, har godt militært begrep, er flittig og forstår sin Charge med Dydighet og Exactitude. Selvom navnet Todderud kunne høres litt uvanlig selv med et von etter (som vi kommer tilbake til), hadde Peder likevel en god slektsbakgrunn. Hans forfedre
bar både skjold og hjelm i Norge århundrer før disse utlendingene. Det var forøvrig nesten uhørt at en mann av norsk bondeætt kunne nå til regimentssjef og generals rang etterhvert. Dette hadde han nok først og fremst B.H. Lützow og høyestekomanderende feltmarskal Arnold å takk for, da disse utviste en for tiden, sjelden fordomsfriehet. I "Østoplandske Infanteri Regiment - Dets Chefer gjennem 275 år" uttaler Obert Horne seg om saken ; "Må vi ikke stusse over dette navn? Det danner unektelig en kontrast til de mange høifornemme og fremmedklingene både foran og etter, og har saktens skurret i datidens ører, selv med et "von" foran."
Etter sin utnevnelse til kompanisjef ved Eidsvoldske Kompani giftet Peder Todderud seg i 1720 med Maren Olesdatter Moss, og fikk med henne en ikke ubetydelig medgift. Etter bygselbrev utstedt 22. februar 1720 av biskop i Christiania, Deichman, overtok Todderud som bygselsbruk Christiania bispestols gård Østre Tønsager i Eidsvoll. Eiendommen var ganske stor, men temmelig vannskjøtt. Til eiendommen hørte adskillig eiendomsskog og tillike bruksrett i Eidsvollske skogsameie. Ved Todderuds overtagelse av bygselbruket blev det ved fogden i Øvre Romerike Gamborg avholdt en besiktighelseforretning av eiendommen, hvoravblandt framgår at husbygningene var gamle, dårlig velikeholdt og for små til gårdens behov. Fra tidligere bygselmenn overtokk Todderud bare 2 nogenlunde gode kjør, 1 kalv og 1 gris, dertil endel gammel gårdsreskap alt til en samlet verdi av 49 rdl. 12 skilling. Med de to tidligere bygselmenn brødrene Niels Svendsen og Christian Olsen inngikk kaptein Todderud en kontrakt datert Vilberg i Eidsvold 21. august 1720, hvoretter de to tidligere bygselmenn godvillig opplader sin bygsel i den enefiserende gård Østre Tønsager til kaptein P. Todderud, hvilken bygsel han straks kan tiltrede, forsåvidt det står til dem. De to tidligere bygselinnhavere forbeholder seg kun rett til bruken av to husmannsplasser under Østre Tønsager samt en forsikring om at de ikke må blive utsagt fra disse bruk i sin levetid, m.a.o livsvarig bruk av disse to husmannsplasser.
Under sin offiserstid på Østre Tønsager fikk Todderud nok å gjøre både som offiser og som gårdbruker. Som kompanisjef første han en utstrakt korrespondanse med intedanturoffiserer, hærledelsen og de sentrale myndigheter om utstyr til kompaniet såsom munderinger, fourage, våpen og annet utstyr og tillike om øvelser og eksersis, videre med Generalkrigskommiseriatet, Finanskollegiet m.v om lønninger og pensjoner. Det fremgår tydlig av korrespondansen at Peder Todderud hadde anseelse som en dyktig og påpasselig offiser og at han hadde en høy stjerne ikke minst blandt den øverste hærkomando. I 1738 fikk han oberstløyntnants grad og samtidig tillike komandoen over Granske kompani av 2. Oplandske Infanteriregiment. I en tid var han derfor ølverste kompanisjef over to kompanier med en tjenestgjørende premierløytnant som underkompanisjef for det Granske Kompani. Etter han gjennom ganske lang tid hadde besørget forretningene i denne krevende stilling til hærledelsens tilfreshet, søkte han den 9. spetember 1749 kabinettsekretær Lerche med anmodning om at denne måtte støtte Todderuds anmodning om å bli forfremmet til oberst grad og lønn. Kabinettsekretær Lerche svarte i brev av 21. oktober 1749 at han ahdde forelagt Todderuds søknad for Kongl. Maitt. som hadder erklært at for denne gang ikke forelå noen passende vacanse og anledning for videre forfremmelse , men at Kongl. Mitt. ved neste leilighet ville se i nåde til en ny søknad. Det gikk bare vel et år før det blev en ny anledning.Allerede 25. november 1750 blev Peder Toderud utnevnt til virkelig obert og beordret til regimentssjef å overta kommandoen over 1. Oplandske Nationel Regiment etter generalmajor von Reichau, som var blitt beordert til Fredriksten.Omtrent samtidig som en naturlig følge av utnevnelsen til oberst og regimentsjef adels tittel, rang og våpen, med adagsng til å bruke Peder _von_ Todderud. Ved skjøte av 15. mars tgl. ved Oplandske Botolphi latging 17.juni 1751 kjøpte han Åker gård i Vang av sin forgjenger som regimentsjef, generalmajor von Reichau. Etter å ha fått sin adelspatent og kjøpt Åker gård som adelig sedegård og å regne fra det han hadde kjøpt eiendommen nemlig fra 1751.kort tid etter l den 26.mars 1760 fikk han som regimentsjef generalmajors rang. I 1764 fikk han avskjed i nåde med regimentsjef med generalmajors rang, og pensjon på 400rdl årlig. Dermed var hans lage militære løpebane slutt. Den siste periode av sitt liv på Åker gård levde han sammen med sin hustru Maren Olesdatter Moss, som døde på Åker gård i februar 1771 og bare vel ett års tid senere døde generalmajor Peder von Todderud på Åker 30.mai 1772.
Todderuyd var en stor mann innen militæret. Han innførte blandt annet nye mye måter å kommandere på. Exersisreglementet (fra ca. 1750) ble utgitt på tysk og dansk isteden for det oprinnelige fransk og tysk for å gjøre det hele mer forståelig. Underbefalet ble anbefalt å bruke reglementet på danske. De nye exersisreglementet av 3. februar 1772 ble i samme år approbert
ble i samme år approbert av Christian VII. (Det nye reglementet kom altså utfra et forlag utarbeidet av Peder G. Todderud.)

picture

bullet  Noted events in his life were:

• Military Service, 1708. Korporal ved Smålendske dragoner.

• Military Service, 1715. Adjutant ved Smålendske Infanteriregiment etter å ha vært sersjant ved dragonene.

• Military Service, 1716. Sekondløytnants grad - midlertidig vaktmersterløytnant i Fredrikstad- Genral Lützows stab som ville beholde han og da han ble brigademajor til hest istedet gjorde han til "virkelig generaladjutantløytnant."

• Military Service, 1720. Kompanisjef ved Eidsvoldske 2. kompani - Kaptein

• Military Service, 1738. Major med Oberstløytnants karakter - 2. Opplandske Infanteriregiment

• Military Award, 1750. Oberst og sjef for 1. Opplandske

• Military Service, 1766. Generalmajor for Østopplanske - Kjøper Åker gård


picture

Peder married Maren Olsdatter MOSS, daughter of Ole Jochumsen MOSS and Unknown, in 1720.




Home | Table of Contents | Surnames | Name List

This Web Site was Created 9 Jul 2018 with Legacy 8.0 from Millennia